 Hver morgen når jeg er alene inntar jeg frokosten og min café au lait i sofaen i stua, i ro og fred. Tenner gjerne noen telys, lener meg tilbake og lar tankene fly. Selv om jeg har mange krus å velge blant, drikker jeg som oftest kaffen av det blå kruset du kan se på bildet ovenfor. Kanskje er det blåfargen (som er min yndlingsfarge) ... kanskje er det sitatet som er trykket på det ("Er man skabt til nydelse, så skal man nyde") ... Jeg vet ikke. Jeg bare liker det. For meg er dette en god start på dagen. En fredfylt stund som jeg verdsetter. Ofte tar vi disse tingene som en selvfølge og tenker ikke så mye over dem ... at vi faktisk kunne stå opp til en ny dag og nyte vår frokost i ro og fred. Men det er slike små ting i hverdagen som virkelig betyr noe. Livet er satt sammen av slike små øyeblikk. Her og nå er alt som er. Det er det eneste vi kan være sikker på at vi har. La oss ta vare på det! Jeg tror også at jo mer vi finner å være takknemlige for her og nå, desto mer vil vi få å være takknemlige for. Vi får det vi fokuserer på. Det er jeg helt sikker på. Hvordan starter du DIN dag?
1 Comment
 "Så mange bekymringer man slipper når man bestemmer seg for ikke å være NOE, men å være NOEN. - Coco Chanel. Da jeg endelig forstod at jeg måtte leve livet mitt slik jeg følte var riktig for MEG, og ikke bare slik jeg følte at andre forventet at jeg skulle leve, ble veldig mye forandret. Det er likevel fortsatt noe jeg må jobbe med hver eneste dag, fordi følelsen av å ikke være bra nok, ikke talentfull nok, ikke pen nok .... osv osv ... er noe som har satt seg litt fast langt inni meg og som det ikke er så lett å bli kvitt sånn i en fei. Min måte å jobbe med saken på, er å kaste meg utpå og by på meg selv. Jeg deler bilder av meg selv på sosiale medier, skriver artikler på livsstilsbloggen min om ulike temaer, deler kreative ting jeg foretar meg, - osv. Dette er det nok mange som misoppfatter. De tror at jeg gjør det fordi jeg innbiller meg at jeg er bedre enn andre, - at jeg mener selv at jeg ER pen, talentfull og flink. De forstår ikke at jeg gjør det fordi jeg trenger å gå utenfor min egen komfortsone og bli vant til å eksponere meg selv mer, fordi jeg tidligere har hatt store problemer med å bli fotografert og i det hele tatt stikke hodet mitt fram på noen måte. At jeg trenger å gjøre det fordi jeg innerst inne ønsker å være en person som bidrar med noe som kan inspirere andre og få dem til å forstå at de også er mer enn bra nok og at vi alle bør følge drømmene våre. Leke litt mer. Ha det mer MORO! For meg er FRIHET det aller viktigste. Frihet til å være den jeg er og gjøre det som betyr noe for meg. Frihet til å kunne være der for andre når de trenger meg. Frihet til å utforske verden og alt den har å by på. Frihet til å uttrykke meg kreativt og by på meg selv på godt og vondt. Jeg vet at jeg har mistet "venner" på Facebook på grunn av dette. Kanskje først og fremst gamle kjente som ikke skjønner hvem jeg egentlig er og som kanskje nettopp tenker "Hvem tror hun egentlig at hun er?!?" og som ikke tåler at jeg deler bilder av meg selv eller artikler jeg skriver, osv. Men da tenker jeg: "OK. Dere visste aldri hvem jeg var "back in the days", heller, så det er greit." Da vil jeg heller ha venner på Facebook og i det virkelige liv som syns at disse tingene er greit og forstår hva det handler om for meg. Folk som tenker som meg og gjør som meg, - eller iallfall ikke har noe problem med at jeg gjør som jeg gjør, selv om de velger å gjøre andre ting. Jeg traff en av mine gamle skolelærere for noen år siden. Han var en av de jeg hadde satt på en pidestall og sett veldig opp til på et tidspunkt i livet, og som jeg fram til den dagen alltid hadde tenkt på som "favorittlæreren" min. Vi snakket litt om løst og fast, og så spurte han meg om hva jeg gjorde for tiden. Jeg sa at jeg prøvde å skape en business på nettet, og da han spurte hva den het og jeg sa det navnet jeg dengang brukte, bare smilte han et litt overbærende, nesten hånlig smil og sa ikke noe mer. Men jeg så hva han tenkte, og der og da mistet jeg all den respekten for ham som jeg opp til da hadde hatt. For jeg så at han syntes det var dumt og at han syntes det var litt "stormannsgalskap" og lite realistisk å tro at jeg skulle få til noe med den nett-businessen. Og jeg tenkte i mitt stille sinn: "Jaja, sånn var altså du... den læreren som jeg har sett opp til det meste av mitt liv. Du er akkurat like firkanta som veldig mange andre og ser ikke at andre kan ha egenskaper og verdier som gjør dem i stand til å nå nye høyder på måter som kanskje er fremmed for deg. Du har plassert meg i en bås, og der mener du at jeg skal være." Fra den dagen har han ikke lenger sittet på den pidestallen for meg. Han tapte seg, der og da, rett foran øynene på meg, med det hånlige smilet. Han mistet min respekt for ham. Jeg mener: Jeg respekterer ham som menneske og for at han har andre meninger og holdninger enn meg selv, men jeg ser ikke opp til ham lenger. Jeg kan ikke se opp til noen som velger å gjøre andre mindre. Jeg har hatt flere sånne opplevelser - at folk jeg engang kjente og kanskje engang også så litt opp til eller beundret fordi de var så pene, flinke, populære osv - har møtt meg med en arroganse eller kanskje også en slags forakt? når jeg har møtt dem igjen etter mange år. Og jeg har tenkt at det må være fordi de har sett meg dele ting på Facebook som de har misforstått og tatt for å være "PR-kåthet" fra min side - eller som jeg skrev innledningsvis: At jeg tror jeg ER noe. Janteloven er sterk i Norge. Den gjør at jeg mange ganger tenker at jeg skulle ha bodd et annet sted. Men jeg er nå fortsatt her, og man reiser uansett ikke fra seg selv, så jeg velger å fortsette med å være meg selv på godt og vondt. Så får andre tåle det eller ikke. Jeg tror det er mye sannhet i dette sitatet, og sier det til meg selv ofte: “Those who mind don’t matter and those who matter don’t mind.” — Bernard Baruch Ta det til deg, du også, om du er en som føler det som jeg. Ha en flott dag! Du er mer enn bra nok akkurat sånn som du er! |
AuthorJeg er en kreativ sjel som ønsker å inspirere og motivere andre til å være seg selv på godt og vondt og ha tro på at de er mer enn bra nok akkurat som de er. Dette er noe jeg selv har måttet jobbe mye med, og på denne norske bloggen ønsker jeg å dele mine egne tanker og erfaringer med deg, og ellers dele ting fra min hverdag. ArchivesCategories |
RSS Feed